Hva er en aksjonæravtale og hvorfor er den så viktig?

En aksjonæravtale er i praksis samspillsreglene mellom eierne i et aksjeselskap. Mange etablerer selskap sammen med stor optimisme, men uten å ha snakket skikkelig om hva som skjer hvis noen vil ut, blir syke, vil selge, eller er uenige om veien videre. Da kan en gjennomtenkt avtale være forskjellen på en ryddig løsning og en konflikt som ødelegger både selskap og relasjoner.

Kort sagt kan en aksjonæravtale beskrives som en skreddersydd kontrakt mellom aksjonærene som fastsetter hvem som kan eie, hvordan beslutninger tas, hvordan verdier fordeles og hva som skjer når ting ikke går som planlagt. Aksjeloven gir bare et grunnlag. Avtalen fyller hullene og tilpasses mennesker, bransje og ambisjoner.

En profesjonell avtale er ofte spesielt viktig i vekstselskaper, familieselskaper og selskaper med aktive eiere som jobber i virksomheten. Verdiene som bygges opp, blir raskt store, og en uklar avtale kan gi store økonomiske konsekvenser på sikt.

Hvorfor aksjonærene bør ha en skriftlig avtale

Mange eiere utsetter å lage aksjonæravtale fordi samarbeidet fungerer fint. Nettopp da er tidspunktet best. Når stemningen er god, blir det enklere å bli enige om prinsipper som skal gjelde i både med- og motgang.

En god avtale kan blant annet:

– gi forutsigbarhet for alle parter
– forebygge konflikter og handlingslammelse
– redusere behovet for kostbare rettstvister
– beskytte både majoritets- og minoritetsaksjonærer

Tenk for eksempel på:

– Selskapet går svært bra. Noen vil ta utbytte, andre vil heller reinvestere alt i videre vekst. Hvem bestemmer?
– Selskapet går dårlig. Noen vil legge ned, andre vil satse mer og tilføre kapital. Hvem bærer risikoen?
– En medeier vil selge seg ut til en konkurrent. Kan de andre eierne stoppe det? Til hvilken pris får de kjøpe aksjene?

Slike spørsmål har sjelden gode, detaljerte svar i aksjeloven alene. En tydelig aksjonæravtale kan i stedet gi klare regler om for eksempel:

– forkjøpsrett og verdsettelse av aksjer
– krav om at aksjer bare kan eies av aktive eiere eller familiemedlemmer
– hvordan overskudd skal brukes utbytte, lønn eller videre investering
– om alle må selge hvis et flertall ønsker salg av hele selskapet (medsalgsplikt)
– om minoritet kan kreve å bli med på et salg til samme pris (medsalgsrett)

Med slike regler på plass vet alle hvor de står før vanskelige situasjoner oppstår. Det skaper trygghet både for eierne og for selskapets ledelse.

Forholdet mellom aksjonæravtalen og vedtektene

Mange lurer på hva som gjelder sterkest selskapets vedtekter eller avtalen mellom aksjonærene. Svaret er at de to regelsettene virker parallelt, men på ulike måter.

Vedtektene:

– binder selskapets organer generalforsamling, styre og daglig leder
– gjelder overfor alle aksjeeiere, også nye som kommer inn senere
– er offentlige og registreres i Foretaksregisteret

Aksjonæravtalen:

– binder bare de som har signert avtalen
– er ikke automatisk bindende for nye aksjonærer før de har tiltrådt avtalen
– er et privat dokument som normalt ikke er offentlig

I praksis vil en selskapsbeslutning som bryter med aksjonæravtalen, ofte være gyldig etter selskapsretten, men den kan samtidig være et kontraktsbrudd mellom eierne. Den som lider tap, kan da ha krav på erstatning eller andre sanksjoner etter avtalen.

Derfor kan det være klokt å vurdere:

– Hvilke regler bør legges i vedtektene for å binde selskapets organer og alle eiere?
– Hvilke regler passer bedre i aksjonæravtalen, for eksempel fordi de er mer sensitive, detaljerte eller krever fleksibilitet?

Et typisk eksempel er konkurranseforbud og konvensjonalbot ved brudd. Slike klausuler hører ofte hjemme i avtalen, ikke i vedtektene, fordi vedtektene er offentlige og mer begrenset av aksjeloven.

En gjennomtenkt fordeling mellom vedtekter og avtale gir et mer robust eierskap, samtidig som selskapet beholder nødvendig handlingsrom.

Hva en god aksjonæravtale bør regulere

Ingen selskaper er helt like. En aksjonæravtale bør alltid tilpasses eiersituasjonen, bransjen og målene til eierne. Likevel finnes det noen temaer som går igjen i nesten alle gode avtaler.

Typiske punkter er:

– Eierkrets og eierskap
Hvem kan eie aksjer? Bare aktive eiere? Bare familiemedlemmer? Kan aksjer arves fritt, eller har de andre forkjøpsrett?

– Kjøp og salg av aksjer
Hvem har rett eller plikt til å kjøpe hvis en aksjonær dør, blir ufør eller vil ut? Hvordan skal prisen beregnes virkelig verdi, bokført verdi eller en fast modell basert på omsetning eller resultat?

– Styresammensetning og beslutninger
Hvordan velges styret, og hvor mange medlemmer skal det være? Skal noen aksjonærer ha rett til å utnevne styremedlemmer uavhengig av eiersits for å unngå fastlåste situasjoner? Bør enkelte beslutninger kreve kvalifisert flertall eller enstemmighet?

– Rollefordeling og godtgjørelse
Hvilke aksjonærer skal arbeide i selskapet, og hvordan skal innsats lønnes? Skal noen ha høyere utbytte enn andre fordi de bidrar mer i det daglige?

– Kapitalinnskudd og finansiering
Har eierne plikt til å skyte inn mer kapital eller stille garantier dersom selskapet kommer i en vanskelig situasjon? Hva skjer hvis noen ikke har vilje eller evne til å bidra?

– Konkurranse og lojalitet
Kan aksjonærene drive konkurrerende virksomhet ved siden av? I så fall hvor, med hvem og hvor lenge? Skal brudd gi en avtalt bot uavhengig av om noen kan bevise et konkret tap?

– Mislighold og sanksjoner
Hvilke rettigheter har de øvrige aksjonærene ved grovt mislighold, for eksempel illojal opptreden eller brudd på stemmeforpliktelser? Kan de andre kreve å kjøpe ut den misligholdende parten til nedsatt pris?

I selskaper med to eiere med 50/50-fordeling oppstår et særlig spørsmål: Hvordan unngå deadlock? Her kan avtalen for eksempel gi hver eier rett til å utløse en prosess der den ene setter prisen og den andre bestemmer hvem som kjøper (såkalt russisk rulett-mekanisme), eller en plikt til å selge hele selskapet til høystbydende hvis uenigheten blokkerer videre drift.

Når slike mekanismer er avklart på forhånd, blir det enklere å håndtere uenighet uten at selskapet stopper opp.

Til slutt kan det nevnes at mange velger å få bistand til å utforme avtalen, nettopp fordi kombinasjonen av aksjeloven, kontraktsrett, regnskapsregler og vedtekter ofte gir komplekse avveininger. Erfaring med tidligere konflikter og tvister gir også verdifull innsikt i hvilke klausuler som faktisk fungerer i praksis.

For aksjonærer som ønsker en gjennomarbeidet og presis avtale, kan det være hensiktsmessig å bruke et fagmiljø med spesialkompetanse på området, for eksempel Kragerud & Co eller kragerudco.no.