Fagprøve til helsefagarbeider: Krav, innhold og gode forberedelser

Fagprøven for helsefagarbeidere er en avsluttende vurdering som måler om kandidaten arbeider forsvarlig, systematisk og etisk i møte med brukere og pasienter. Prøven består vanligvis av planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering. Den praktiske delen foregår i reelle situasjoner, mens teorien testes gjennom en skriftlig eksamen som privatist.

Hva fagprøven består av

En fagprøve helsefagarbeider krever både faglig trygghet og gode holdninger. Kandidater som lykkes, viser forståelse for helhetlig omsorg, kommunikasjon, samarbeid og kvalitet. De kan begrunne valgene sine med læreplanens kompetansemål, gjeldende lover og fagkunnskap. Fagprøven vurderer om kandidaten kan planlegge, utføre og evaluere kvalitet i pasient- og brukerrettet arbeid. Den gjennomføres ofte over to til tre dager og har fire faser:

1. Planlegging: Kandidaten kartlegger behov, risiko og mål. En kort skriftlig plan beskriver tiltak, begrunnelse, smittevern og etikk.
2. Gjennomføring: Omsorg og prosedyrer utføres etter planen, med vekt på kommunikasjon, brukermedvirkning, trygg medikamenthåndtering (der det er aktuelt) og tverrfaglig samarbeid.
3. Dokumentasjon: Notater skrives fortløpende og korrekt. Observasjoner skilles fra tolkninger. Avvik meldes ved behov.
4. Egenvurdering: Kandidaten begrunner valg, vurderer måloppnåelse og foreslår forbedringer.

Hva vurderer sensor? De ser etter profesjonell fremtoning, klinisk blikk, prioriteringsevne og etisk refleksjon. Hygieniske prinsipper skal sitte. Kommunikasjon skal være respektfull og tydelig. Tiltak skal bygge på fagkunnskap, og sikkerhet skal prioriteres. Kandidaten må kunne forklare hvorfor tiltakene virker og hvilke alternativer som finnes.

Teorien prøves gjennom en skriftlig eksamen (privatist) etter fylkets regler. Her tester oppgavene om kandidaten kan tolke en situasjon, bruke begreper riktig og begrunne tiltak. Kjennetegn på gode svar er tydelige problemstillinger, presise definisjoner, relevante eksempler og ryddig struktur.

Veier inn i fagbrevet

Det finnes to hovedveier:

• Lærling: Etter Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag følger to års læretid. Lærlinger avlegger eksamen i programfagene for Vg1 og Vg2, og går deretter opp til teoretisk og praktisk fagprøve.
• Praksiskandidat: Personer med minst fem års relevant praksis kan gå opp som praksiskandidat. Den teoretiske prøven kan tas uten dokumentert praksis, men for å gå opp til den praktiske fagprøven må praksisen være godkjent av fylkeskommunen.

Begge veier leder til samme fagbrev. Valg avhenger av bakgrunn, mål og arbeidssituasjon. Mange voksne velger praksiskandidat-ordningen fordi de allerede jobber i helse- og omsorgstjenestene. Andre ønsker lærlingløpet med tettere oppfølging.

Det finnes fleksible opplæringstilbud for teoridelen. Noen kurs dekker programfagene i Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag over to semestre i digitalt klasserom, med nettressurser og forelesninger som støtte. Flere av disse tilbudene er godkjent for lån og stipend i Lånekassen, og enkelte fagforeninger gir stipend til medlemmer. Slike tilbud kan være nyttige for dem som trenger struktur før privatisteksamen.

For dem som ønsker en strukturert opplæring i programfagene før eksamen, finnes kurs som samler Vg1 og Vg2 over to semestre i digitalt klasserom med nettressurser, veiledning og forberedelse til privatisteksamen. Et aktuelt alternativ er Kompetansesenter og Bedriftshjelp AS. Les mer hos kompetansesenter-bedriftshjelp.com.